Blog feed

Jeg er hjemme en tur. Det er vinteren også, men den blir nok værende litt lengre enn meg, vil jeg tro. Det er ikke så ofte jeg er her mellom sommer og jul lengre, så det er deilig å få nyte vinteren litt mens det fortsatt er lyst. Jeg elsker å komme hjem til jul, men da er det mørkt hele døgnet, og snøen spiller ikke en like sentral rolle som den gjør nå. Da ligger den bare der. Nå er den så fin og ren og kjærkommen. I alle fall for meg, som fortsatt går i sneakers på bare fortau i hovedstaden. 

Hjembyen min ser helt annerledes ut om vinteren. De små kalde fnuggene fargelegger stedet, men ikke bare hvitt. De får husene til å bli rødere, blåere og gulere. Fjellene blir vennligere og havet nærmest roligere. Tenk så rart. Snøen pakker den inn, denne lille byen som vel egentlig ikke kalles by av noen andre enn oss som bor, eller bodde, her. Samtidig som den lydisolerer hele øya. Jeg glemmer alltid hvor stille det er her, eller kanskje aller mest, hvor mye støy det er alle andre steder. Og h...

29-Oct-2019

Jeg har bestemt meg for å benytte meg av Oslo. Mer enn det jeg har gjort, til nå. Jeg bor jo faktisk her. Av og til glemmer jeg det. Denne lørdagen tok vi banen opp til Holmenkollen og gikk en fin liten tur til Frognerseteren. Der ventet middels varm kakao med krem og en litt tør kjeks. Det var første ordentlige tur siden jeg flyttet til Oslo i februar. Det var på høy tid, så da ble det like gjerne en tur rundt Sognsvann dagen etter. Der hang vi opp hengekøye og drakk kaffe i formiddagssolen. Plutselig føltes byen veldig langt unna. Ja til mer av det. 

Nå føles byen veldig nær. Det går fint det også. For første gang på veldig lenge har det vært opphold i flere hele dager på rad. I dag er det til og med sol oppå det hele. Ja til mer av det. Hjemme er det snø, og 1. november har jeg gitt meg selv tillatelse til å drikke årets første julebrus. Ikke at de to opplysningene har noe med hverandre å gjøre, for øvrig. Snart går vi også inn i klementinenes årlige storhetstid og jeg gleder me...

25-Oct-2019

Det begynner å bli en stund siden jeg skjønte at musikkverden besto av mer enn Hannah Montana, One Direction og Erik Og Kriss. Jeg er tross alt vokst opp med lyden av Bjørn Eidsvåg durende ut av bilradioen, og kunne teksten på "Eg ser" lenge før jeg sang "wannabe" av full hals med selvsikkerhet. Hadde det ikke vært for at jeg elsker skamløse russehits fra TIX og Staysman, ville antakeligvis de som styrer algoritmene mine på Spotify tippet at jeg var en noe depressiv pensjonist . En av hovedårsakene til det: Kari Bremnes, 62 år, fra Svolvær. 

I går fikk jeg sett dronninga live for første gang. Sentrum Scene var fylt til randen av utflyttede nordlendinger med følge, og i tillegg til meg var det kanskje et par andre stykker under fireogførti. Jeg var der alene. Kjøpte like greit billett kvelden i forveien og spaserte bort til Sentrum Scene i regnet på egen hånd. Møtte selvsagt et par kjenninger både før og etter konserten. Det bor ikke så mange nordlendinger i Oslo, men alle var...

24-Oct-2019

I går oppdaget jeg at den gamle bloggen min var fjernet fra blogg.no. Jeg har ikke en gang tenkt på at den fantes på en god stund, men når jeg så at den var slettet, ble jeg nesten litt trist. Det meste av innholdet hadde nok sett sine beste dager, og selv ikke de beste dagene kan vel regnes som strålende, men det var likevel mange år med tanker, følelser og bilder, som lå der i en slags tidskapsel. Nå er det borte.

Det var kanskje like greit, sånn med tanke på at jeg slipper å ta stilling til om potensielle arbeidsgivere har lest mine betraktninger om tapte håndballkamper, regelmessige jentekvelder, søndagsfrokoster med ymse innhold og shopping på BikBok. Nå kan de heller lese om ferieturer, fotballkamper og forelskelse her inne. Det må da være greit. 

Kanskje tenker den potensielle, fremtidige arbeidsgiveren at jeg lever mitt beste liv når han/hun ser disse bildene, men sannheten er at det har vært en ganske tøff start på høsten. Sånn er det...

24-Oct-2019

I september var vi på Rhodos. Etter en travel sommer med lite fri og litt lite bading passet det perfekt med akkurat nok fridager i den første høstmåneden til å stikke av litt. Jeg hadde aldri vært på Rhodos, men den greske øya kunne tilby akkurat det vi ønsket oss: strand, sol, god mat, passe mengde frisk bris, hvitvin, fred og ro. Den kunne selvfølgelig også tilby et visst antall andre charterturister med en litt høyere gjennomsnittsalder enn den vi selv innehar, barneklubb, underholdning på hotellet og et tosifret antall i overkant blide guider fra Sverige. Men, sånn er det jo.

Vi fikk et slags vennepar allerede grytidlig om morgenen på Gardermoen da vi var klare for avreise. Et pensjonert ektepar fra Moelven. Jeg så det på dem allerede da vi satte oss ved gaten. De hadde lyst til å prate. Jeg er ikke tung å be, selv ikke så tidlig om morgenen tydeligvis, og pratet velvillig om alt og ingenting. Mest det siste der, egentlig. Det la grunnlaget for et vennskap som...

26-Aug-2019

<3

En annerledes sommer er snart på hell. For første gang har jeg vært i Oslo istedenfor hjemme. For første gang har jeg vært vi og vi vært to, hele sommeren. Den så jeg ikke komme. For ikke nok med at jeg måtte bytte ut sene sommerkvelder og tidlige morgener hjemme i Honningsvåg med, vel, sene arbeidskvelder og tidlige jobbmorgener, i Oslo. Jeg måtte også bytte ut den ene dynen med to, og plutselig var en akkurat en for lite. Det siste var det litt enklere å venne seg til enn å måtte leve uten midnattssol.  

I mars traff jeg Aleksander, og siden har jeg ikke sett meg tilbake, til tross for at jeg så for meg og bare være meg i ganske lang tid fremover. Det var veldig overraskende og krevde litt tilvenning for en særing som meg i begynnelsen, men nå er alt bare veldig fint. Jeg hadde jo lovet meg selv og aldri bli avhengig av et annet menneske, alltid være selvstendig og uavhengig og gjøre som jeg selv ville, men det var bare fordi jeg ikke visste hvor fint det kan være å være t...

20-Mar-2019

Jeg skrev denne overskriften 3. februar, dagen etter at jeg flyttet til Oslo. Lengre kom jeg aldri.

I dag er det 20. mars, og jeg har vært bosatt i hovedstaden i seks og en halv uke, ganske nøyaktig. Jeg har tatt trikken til Torshov fem dager i uken og bussen til Marienlyst etter det. Så har jeg tatt bussen tilbake og trikken hjem igjen ca. syv timer senere og plutselig har kvelden kommet og jeg har lagt meg og planlagt hvilken trikk jeg skal ta dagen etter. Jeg som ikke trodde jeg taklet kollektiv transport har stått sammen med kanskje hundre andre mennesker som sikkert var på vei til jobb eller skole eller noen andre greier på bussen mot Galgeberg. Sluppet folk av og flyttet meg for folk som skal på og så er bussen fremme. Lurer alltid på hvor mange som skal helt til endestasjonen og hvor er egentlig Galgeberg? 

I løpet av disse seks og en halv ukene har vinter sånn smått blitt til vår og denne helgen tipper jeg at flertallet av byens befolkning kommer til å sende og poste bilder...

16-Jan-2019

Plutselig kom vinteren til Volda. Den lot virkelig vente på seg, men i dag var første dag med julestemningen her i bygda for min del. Det var mørkt og kaldt da jeg trippet ned til skolen like etter klokken ni i morgest. Samtlige naboer har fortsatt julelys og julestjerner (!!) hengende oppe, så da er det kanskje ikke så rart at det føltes mer som om vi var i begynnelsen av desember enn i midten av januar et øyeblikk. Det varte ikke så lenge, for like etterpå kom lyset, og jeg satt ikke på biblioteket å leste til eksamen, så da var det visst ikke jul snart likevel. Det er tross alt 11 måneder og seks dager til vi igjen skal henge julestrømpen på peisen. 

Jeg glemmer alltid hvor stille og rolig januar er, før det faktisk er januar. Kanskje årets lengste måned.

Jeg har ingen nyttårsforsetter, men prøver å trene for å holde energien oppe mens jeg depper over at julen faktisk er over og at sommeren er såppass langt unna. Samtidig prøver jeg å nyte tiden i Volda før resten av vinteren og deler...

10-Jan-2019

Jeg blir alltid trist på slutten av et år. På slutten av det meste, egentlig. Nyttårsaften er et sikkert tegn på at tiden går så altfor fort. I tillegg har jeg en tendens til å tenke på alt jeg ikke fikk gjort, alle jeg ikke fikk sett og alt det jeg hadde sett fram til i lang lang tid, som nå definitivt er forbi. Dette året måtte jeg ta meg i det, snu skuta og heller fokusere på alt jeg fikk oppleve, alle jeg faktisk fikk tilbringe tiden min med, og ikke minst alt det fine 2019 kommer til å gi oss. 

2018 var et magisk år. Helt definitivt et år jeg aldri kommer til å glemme. Mye fine mennesker, spennende reiser, store opplevelser, drømmer som gikk i oppfyllelse, deilige turer ute i naturen, masse kvalitetstid hjemme i Honningsvåg, herlige nevøer og nieser, utvidelse av storfamilien, sene kvelder og tidlige morgener. Jeg ble et år eldre, og kanskje litt klokere. Jeg krysset Finnmarksvidda på tvers, besøkte et nytt kontinent, feiret bryllup, skrev bachelor, satte opp mi...

20-Nov-2018

For et år siden var dette  hverdagen min, mer eller mindre. Ikke regn og mørketid og semesteroppgave på Vestlandet, men behagelig klima, julestemning og spennende steder rundt hvert gatehjørne i Kingston/London. Chippy´s, Afternoon Tea og deilig gærne fotballfans. Jeg som ikke en gang trodde jeg likte London. Som hadde bestemt meg for at England egentlig var alle de andre byene. De stille og rolige, iallfall roligere, de som aller helst lå litt lengre nord i landet.

Det skulle ikke så mye til for å overbevise meg. Å bo like på utsiden av London-London, det passet meg perfekt. Det er rart hvor kort tid det går før man føler seg hjemme. Ikke sånn Honningsvåg-hjemme, det tror jeg ikke funker noe annet sted enn, vel - i Honningsvåg. Men likevel, skikkelig hjemme, etter bare fire måneder.

Det ble en travel høst. Og da mener jeg mer travel enn det jeg vanligvis kaller travel, for jeg var høyt og lavt og flere steder mellom der. Det er kanskje ikke så rart når man tilbringe...

13-Nov-2018

Jeg har snudd døgnet litt, etter helgen. For første gang på en stund var jeg ikke bortreist eller ute på byen, så det ble både sene kvelder og late morgener, og nå sitter jeg her. Vi styrer liksom vår egen hverdag nå i eksamensperioden, og selv om jeg stadig lover meg selv å stå opp til fornuftig tid, frister det alltid med en ekstra halvtime (eller time) under dynen før jeg starter dagen. Det får så være, jeg er tross alt bare student i et halvt år til (sånn i første omgang), så jeg kan like gjerne nyte det mens det varer. 

Dessuten har jeg alltid likt natten. Da jeg var 16 år fikk jeg alltid gjort mye mer fornuftig etter mørkets frembrudd enn tidligere på dagen. Da var det ro i huset, og så ble det ro i hjernen. Til slutt ble jeg så trett at jeg rett og slett bare bestemte meg for å ferdigstille det jeg hadde jobbet med de siste timene, eller dagene, for den saks skyld. Kanskje det er mørketiden sin feil, eller midnattsolen. 

Jeg blir alltid mye mer kreativ også, etter midnatt. De...

Litt sånn her har helgen min i hovedstaden vært. Og helgen i Bergen uken før det. Julebordsesong hele høsten, tydeligvis.

I dag utsetter jeg mandagen etter beste evne. Den er av typen blå, for å si det mildt, men etter tre festlige dager i Tigerstaden og 16 timer i bil tur/retur er det kanskje ikke så fryktelig rart. 

Det har vært trivelig, det har det. Drømmer har gått i oppfyllelse og grenser har blitt flyttet. 2. November 2018 vil for alltid være dagen jeg for første gang sto på scenen i Oslo. En relativt ung jente fra selveste Honningsvåg på selveste Edderkoppen Scene. Backstage sammen med kjente og kjære komikere som har stått på scenen siden før jeg ble født. Ikke tenk på dét. Jeg måtte klype meg i armen og samtidig forsøke å nyte det så mye som mulig. Det skjer liksom ikke hver dag.

Hver dag skjer det helt andre ting. Helst sitter jeg på biblioteket og skriver semesteroppgave til det blir mørkt, lager en oppsiktsvekkende ordinær middag, ser et par episoder av ett eller annet i NRK...

23-Oct-2018

 Her om dagen var jeg ute på løpetur. Jeg har en fast løype rundt vannet, forbi idrettsanlegget og fotballbanen. Det har blitt en del turer der de siste to årene, men denne gangen måtte jeg ta en pause nesten før jeg var begynt. Ikke fordi jeg var sliten eller hadde fått en stein i skoen, men fordi det flommet lys fra mastene, fordi en gjeng foreldre sto og trippet på sidelinjen, og fordi 10-11 år gamle jenter løp rundt på banen i for store drakter. Det var kaldt. Kanskje den første skikkelige høstdagen i år, men himmelen trakk pusten og regnet stoppet opp i noen minutter. 

Jeg måtte ta en pause for å kjenne litt på følelsen. Følelsen av hjemmekamp. Erkemotstanderen på motsatt banehalvdel, bestevenninnen på høyrebacken, mamma og pappa på sidelinjen. Jeg sto på andre siden av gjerdet å så hjemmelage score mål. Slippe inn mål. Juble som om de hadde vunnet Champions League når de klarte å sende pasningen til spissen, som omtrent sto inne i nettet og til slutt sørget for scoring. Kapteinen...

22-Sep-2018

 22. September. Det regner ute, for 12. dagen på rad og jeg har vært våken i et par timer allerede.

 For et år siden var jeg på besøk i Chester. Jeg bodde i London. Studerte ved University of Kingston og brukte fritiden min (som det var mer enn nok av) på å ha besøk, gå på fotballkamper og se musikaler. Jeg som trodde det var grenser for hvor privilegert en 22-åring kunne være.

For to år siden var jeg akkurat flyttet til Volda og Røysmyrvegen. Jeg var skeptisk til å studere på bygda, og til å studere journalistikk. Jeg hadde bodd i England året før og ville egentlig bo der resten av livet, så endte jeg opp på Søre Sunnmøre. Nå er jeg takknemlig for det. Det tok litt tid, men jeg lærte meg å like denne bygda og menneskene som finnes her. Like den ganske godt. Det betyr likevel ikke at drømmen om England ikke lever videre. Den dukker opp stadig vekk. 

 Denne høsten er den siste i Volda for min del og alt som minner meg på akkurat dét gjør meg ove...

6-Sep-2018

Det blir vel ikke så fryktelig mye mer norskt enn en passe slitt, rød anorakk i fjellheimen. På lørdag besteg jeg mitt hittil høyeste fjell. Slogen ruger 1564 meter over havet og er en av mange kjente topper på Sunnmøre. Det var på tide å utnytte en av fordelene ved og studere på bygda.

Turen opp er både utfordrende og tung, men på toppen venter en utsikt som gjør det hele verdt strevet. Iallefall akkurat der og da. Nedstigning tar minst like godt på ankler, knær og tær som veien opp, og trygt på plass nede på havnivå er det bare å erkjenne at slike ekspedisjoner leveres med melkesyregaranti. Det ga mersmak likevel, og jeg tilbringer gjerne flere lørdager på toppen av fjell og tinder. 

Please reload

Categories

Please reload

Archive