23-May-2016

I påskeferien var jeg vikar ved skolen jeg selv gikk på for noen år siden. Jeg skrev dette når jeg var tentamensvakt, og så lot jeg det egentlig bare ligge, helt til nå. Jeg tilbringer for øyeblikket mine siste dager i England, så da er det ikke helt upassende å tenke på hvor viktig det er og nyte de små øyeblikkene. Derfor poster jeg denne nå.

Det er som å reise tilbake i tid, det å være tilbake i et klasserom fullt av ungdomsskoleelever. Plutselig føles det som om jeg hører til her igjen, på en merkelig måte. Lukten er den samme som for 5 år siden; innestengt, desperat, og bortsett fra at jeg vet at jeg er blitt eldre ? føles det nesten ut som om jeg er 16 år igjen. Gardinene, de tunge grå gardinene som stenger alt lys og alt liv, ute. Frustrasjonen i rommet, i øynene til elevene, følelsen av at de må være her, akkurat nå, og hver eneste dag. Den stemningen som du bare finner her, hos en gjeng som har tilbrakt 10 år av livet sammen, og som bare finnes akkurat nå. Ikke neste sommer, ik...

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload