22-Nov-2017

Noe av det vanskeligste med å være ung og lovende, eller iallefall ung, for meg, er å føle at jeg følger en sti jeg ikke nødvendigvis vet hvor ender. For samtidig som jeg er all for å ta sjanser, utfordre seg selv og bare gi litt mer faen, er det ganske skremmende og konstant sitte med flere spørsmål enn svar.

Vi vet jo ingenting. Går rundt her og tror at vi har peiling på livet, uten å vite hvor vi er om to år. Det er kanskje ikke så rart at vi trenger hjelp til å takle alt sammen. For samtidig som at tanken på at vi kan gjøre akkurat det vi vil får meg til å føle meg fri og privilegert og eventyrlysten, får den meg til å føle meg liten, livredd og maktesløs. Som om jeg er voksen nok til å ta valg som skal definere meg resten av livet?

Vi er liksom en slags illusjon på ansvarsfulle voksne mennesker. Vi skal betale regninger og lese pensum og jobbe deltid, samtidig som vi lengter hjem til barndomshjemmet og hjemmelaget pizza og årelange tradisjoner som får oss til å føle oss som barn igj...

14-Nov-2017

Vi tilhører de heldigste av de heldigste. Vi ble født på riktig sted, til riktig tid i en tid der feil sted kunne fått katastrofale følger. Vi er faen meg så privilegerte at jeg skammer meg. Kanskje er vi blitt så forbanna bortskjemte at vi er blitt kjedelige, forutsigbare og utakknemlige. 

De små valgene. Når vi stenger ute de vi er glade i, eller kanskje bare ikke vet å sette stor nok pris på dem. Når vi lukker døren og fortsetter episoden på Netflix istedenfor å løpe opp et fjell eller tenne et bål eller ringe en venn. Hver dag vi ikke bader naken i juli, er vi litt egoistiske da? Som ikke lever, nok liksom?

Vi er så slitne. Vil være litt alene. Har ikke tid. Kanskje neste gang. Må legge oss tidsnok. Men, hva med å oppleve, tidsnok? Forklar meg igjen hva som er det værste som kan skje dersom du sover et par timer for lite en onsdagsnatt? 

Tenk om vi bare sa ja til alt. Fra og med nå. Hvilket liv ville det vært? Morsommere? Mer utfordrende? Slitsomt? Umulig? 

Kanskje ville det ført til f...

11-Nov-2017

 I dag er det akkurat to måneder siden jeg flyttet til Kingston, London. Det betyr samtidig at det bare er 4 små uker og et par dager til jeg skal flytte fra dette landet, igjen. Jeg har aldri gledet meg så lite til jul...

11-Nov-2017

Du lærer mange ting gjennom et helt liv, men du lærer ikke så fryktelig lite i løpet av 22 år heller.

Jeg har iallefall lært meg selv å kjenne. Jeg har skjønt hva jeg trenger og hva jeg kan klare meg uten, og jeg har lært å sette pris på det som har blitt det viktigste for meg: gode venner.

Vennskap for meg er så mye forskjellig. Det er mennesker jeg har kjent hele livet. Som jeg ikke en gang husker å ha møtt første gang. De har bare alltid vært der. Personer jeg faktisk talt ikke vet hvordan det er og ikke ha i livet mitt. Disse menneskene har gjort det vanskelig for alle andre som har kommet etterpå. De sørget for å legge lista høyt.

Men, vennskap er også alle disse som dukket opp på veien. Noen over tid og ganske naturlig, andre tilfeldig og litt mot alle odds. Jeg fant dem, de fant meg, og nå blir vi liksom ikke kvitt hverandre, selv om jeg i utgangspunktet kanskje aldri så for meg at vi hadde noe å tilby den ene eller den andre veien.

Vennskap er kollegaer og lagkamerater og klasseven...

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload