14-Dec-2017

Er det ikke rart hvordan vi skal møte så mange mennesker i løpet av et helt liv? Så mange skjebner, sjeler og historier. Noen skal vi bare ta trikken med. Andre skal vi dele hemmeligheter med. Enkelte skal vi oppleve med. Et par stykker var på riktig sted til riktig tid, men bare den ene gangen, og en håndfull mennesker skal vi aldri slutte å tenke på. 

Er det ikke merkelig hvordan ett menneske kan gjøre inntrykk på deg? Jeg mener virkelig bare brenne seg fast i hjertet ditt, eller aldri egentlig finne veien helt inn dit. Tenk så mange mennesker du kjenner. Bekjente. Hvor mange ville du dratt i begravelsen til, i morgen? 

Så er det de du egentlig aldri ble så godt kjent med. Du  skjønte bare der og da at dette mennesket skjønner meg. Dette mennesket forstår. Forsto. Og så skal du huske dette mennesket og fortelle om det i mange år fremover men egentlig aldri vite noe om det, annet enn at dere visste noe om hverandre som dere ikke en gang visste om dere selv....

10-Dec-2017

I dag snør det i London. I går bakte vi pepperkakehus og plutselig var det andre søndag i advent. Det er også FNs internasjonale menneskerettighetsdag. Samtidig som julelysene tennes, ønskelister skrives og det lokale koret øver inn klassiske julesanger, ruller debattene på radiostasjonene, tv-kanalene, kafeene og i klasserommene. Det er alltid noe å ta stilling til. Høstens mest brukte ord er antakeligvis krenket, med saken om Siv Jensens indianer-kostyme og Dawy Wathnes personalsak som siste tilskudd. 

Jeg synes det er vanskelig å la meg provosere av en finansminister som har kledd seg ut. Jeg skjønner hvor kritikerne kommer fra, men jeg har liten tro på at Siv hadde et mål om å gjøre narr av, krenke eller nedverdige urbefolkningen. Bakgrunnen for Dawy Wathnes oppsigelse, derimot, den skremmer meg litt. Som journaliststudent, jente og med en drøm om en dag og kanskje få jobbe med sport, er det både skuffende, provoserende og trist å se at en av vår tids mest profilerte sportsjour...

4-Dec-2017

Jeg har straks bodd 12 uker i London (og et år i Chester før det). Dermed har jeg lært en del om en av Europas største, travleste og hyggeligste byer, og landet den ligger i. Her kommer mine observasjoner og tips til andre som er interesserte, og/eller kanskje planlegger å ta seg en tur: 

Det regner ikke like mye i London som folk skal ha det til. Iallefall har det ikke gjort det denne høsten. Vi hadde sommer til langt ut i oktober og så kom vinterkulden en gang i november, men regn? Nesten ingenting. Jeg rakk ikke en gang å kjøpe paraply før det ikke hadde noen hensikt lengre.

Det tar omtrent 5 sekunder fra du går av toget til noen spør om de skal bære den latterlig tunge kofferten din ned trappen. Du rekker å få 4 forespørsler før du er kommet halvveis, og det nytter ikke å takke pent nei. På et eller annet tidspunkt vil en ung mann ta kofferten rett ut av hånden på deg og bære den så langt han synes er nødvendig. Bare smil og si takk. Jeg vet det høres sånn ut, men...

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload