30-Jan-2018

Lykken er en bestemor. Som koker kakao og deler ut klemmer og alltid har tid til besøk. Som bryr seg om deg og hører etter, uansett hvor lang historien er, og som bekymrer seg på godt og vondt. Lykken er en bestemor som alltid lager favorittretten til middag, som alltid har noe godt i skapet og som er så generøs som bare en bestemor kan være. Lykken er bestemors smykkeskrin og fotoalbum og radioapparat. Lykken er bestemors kjøleskap og dynetrekk og kryssordblad. Lykken er bestemors pledd og bestemors fang og bestemors kinn. Lykken er bestemors kjærlighet, og bestemors savn. 

27-Jan-2018

Jeg vet ikke om dere har merket det, men bloggen/nettsiden er blitt litt finere etter en liten oppussing. På samme måte som livet ble litt finere etter å ha sett filmen om Per Fuggeli på kino. Det er den fineste kjærlighetshistorien jeg har vært vitne til siden The Notebook. Kjærlighet mellom mennesker. Kjærlighet til ord, til naturen og til et sted, en landsdel. Det sier seg selv at det traff meg midt i hjerte. Hardt og brutalt men fint og poetisk. Mascaraen fikk kjørt seg, for å si det sånn. 

Jeg fikk lyst til å skrive og leve og synge og rope. Jeg måtte bare se Mesternes Mester i reprise på NRK først, og så tok søvnen meg en liten stund etter midnatt. Heldigvis ville jeg skrive og leve og synge og rope når jeg våknet i morges også. Jeg visste bare ikke helt hvor jeg skulle begynne. Så jeg leste litt aviser, men der skrev de om Trump og selvmordsbomber og mennesker som dør. Så jeg sluttet med det. Jeg svingte innom en blogg eller tre, men der klagde de på leiligheter som var for små o...

16-Jan-2018

Jeg er tilbake i Volda. Tilbake i bygda syv måneder etter at jeg dro. Etter sommer og julefeiring i Honningsvåg, og tre måneder i London. Det føltes i grunn ikke ut som at jeg skulle tilbake hit, men etter turbulente og i overkant forsinkede turer med både Widerøe og SAS, var det altså Ørsta/Volda som var final destination denne gangen også. Det gikk ikke så mange dager før det føltes ut som om jeg hadde vært her i mange uker allerede. Julen føles milevis unna, til tross for at det ikke en gang er gått syv hele dager siden jeg avsluttet juleferien. Snart er det visst påske. 

Jeg er akkurat like dedikert og strukturert som jeg bruker å være på starten av året, og fyller almanakker, treningsapper og tomme word-dokumenter med mer eller mindre viktige planer, tanker og refleksjoner. En annen liten sak som får kjørt seg er boken 642 tiny things to write about. Bare en julegave som får fart på kreativiteten og tømmer kulepennene mine for blekk. Nesten. 

Det var både ve...

5-Jan-2018

Fredag 5. januar 2018. Fortsatt hjemme. Jeg har startet året med en bloggpost i mange år nå, gått gjennom arkiv og kamerarull fra året som akkurat har vært for å oppsummere alt som rekker å skje på 12 måneder. Denne gangen drikker jeg kaffe. Det er i det hele tatt mange ting som tyder på at tiden går fremover.

Det er strengt tatt ingen annen forskjell mellom 31. Desember 2017 og 1. Januar 2018 enn at vi trenger ny kalender. 12 måneder er gått, og de går faen meg fortere og fortere for hvert år. Det er i grunn bare skremmende å ta fatt på en ny epoke når det føles ut som om januar 2017 skjedde for 8 uker siden...

Dette året (2017) startet i Volda og fortsatte hjemme i Honningsvåg, tok meg til London, før det som alltid ble avsluttet her hjemme, på best mulig vis. Jeg rakk å fullføre mitt første år som journaliststudent, spille i studentrevy, besøke Tromsø, Manchester, Liverpool og Chester. Oppleve mitt aller første utdrikningslag og mitt aller første bryllup. Begge helt fantastiske op...

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload