22-Feb-2018

I helgen gjorde jeg det jeg liker best, tok en helgetur til Oslo uten noen annen grunn enn for å henge med de fineste folkene jeg kjenner. Det blir som regel bra, og denne turen var intet unntak. Det skal sies at det tok på, for jeg har sjeldent vært så utslått etter en helg. Kombinasjonen sene kvelder, tidlige morgener, hektiske dager og reising gjorde at hele denne uken i grunn har vært litt hardere enn vanlig. Jeg har med andre ord brukt fire dager på å komme meg, og i dag føler jeg endelig at energinivået er på topp igjen. Det passer bra, ettersom at selveste Cezinando har inntatt Volda City og skal spille konsert her i kveld. Jeg står heldigvis på listen over folk som har kjøpt billett. 

Det har vært så fint å ha noe og se frem til, og nå er det veldig bra å ha noe fint og se tilbake på. Det var verdt hver eneste trikkebillett, halvliter og overpriset drink på en av Grünerløkkas mer eller mindre fancy utesteder. Jeg tar gjerne et par gode klemmer, ukontrollert l...

4-Feb-2018

I det siste har jeg tenkt på situasjoner og opplevelser som former et liv. De hendelsene vi minnes hele livet. De tingene vi lærer av, og som gjør hver og en av oss til den vi er. Det kan være små ting. Bittesmå detaljer som sneik seg inn i hjernen eller hjertet på et tidspunkt og ble med oss på resten av reisen. Hva er det som påvirker valgene vi tar? Gir oss drømmer, planer, tanker og reaksjoner. Jeg har iallefall et par minner som sitter litt sterkere enn andre, og som jeg er sikker på har bidratt til at jeg har valgt å være akkurat her, akkurat nå. De sitter liksom i ryggmargen, hvisker meg i øret, kiler i magen og holder meg i hånden. 

Etterhvert som jeg er blitt eldre har det blitt enklere å vite hva som er de mest verdifulle øyeblikkene, og hva det lønner seg å ta vare på. Det har også blitt viktig å skape minner med de hjertene som er litt yngre og skjørere enn meg. Som forhåpentligvis skal ta de med seg videre i livet, og i ryggmargen. 

De...

3-Feb-2018

Jeg blir til stadighet minnet på hvor heldig jeg er som kommer fra dette stedet. Som oftest av meg selv, mange ganger av andre. Enten de også er fra dette stedet som vi setter så høyt, eller de forteller historier fra helt andre steder som gjør at jeg tar meg selv i å tenke på hva som gjør hjem til hjem for meg. Ikke minst tenker jeg på menneskene som fyller de fargerike husene som ligger side ved side, og alle de som vendte tilbake den gangen det ikke fantes noe å vende tilbake til. Det fantes ikke tvil den gangen, det gjør det heller ikke nå. 

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload