16-Jan-2019

Plutselig kom vinteren til Volda. Den lot virkelig vente på seg, men i dag var første dag med julestemningen her i bygda for min del. Det var mørkt og kaldt da jeg trippet ned til skolen like etter klokken ni i morgest. Samtlige naboer har fortsatt julelys og julestjerner (!!) hengende oppe, så da er det kanskje ikke så rart at det føltes mer som om vi var i begynnelsen av desember enn i midten av januar et øyeblikk. Det varte ikke så lenge, for like etterpå kom lyset, og jeg satt ikke på biblioteket å leste til eksamen, så da var det visst ikke jul snart likevel. Det er tross alt 11 måneder og seks dager til vi igjen skal henge julestrømpen på peisen. 

Jeg glemmer alltid hvor stille og rolig januar er, før det faktisk er januar. Kanskje årets lengste måned.

Jeg har ingen nyttårsforsetter, men prøver å trene for å holde energien oppe mens jeg depper over at julen faktisk er over og at sommeren er såppass langt unna. Samtidig prøver jeg å nyte tiden i Volda før resten av vinteren og deler...

14-Jan-2019

Noen har fått seg nye sko. Joggesko i januar, den var ny, men det var bar asfalt og jeg hadde akkurat fått stipend da disse dukket opp i sidesynet, og jeg tenkte at de var perfekt til å sprade inn i 2019 med. Nå er det hvitt ute, slik det skal være i januar, og de nye skoene skal få hvile et par dager. 

I slutten av måneden tar jeg med meg disse til hovedstaden. Da står tolv uker praksis i Norsk Rikskringkasting for tur, og jeg skal flytte inn i et kollektiv på Grünerløkka. Jeg føler at alle kjenner noen som har flytta inn i et kollektiv på Grünerløkka, og nå er det min tur, selv om jeg aldri egentlig har siklet etter akkurat dét. I mitt hode er Oslo litt for stort og jeg ser for meg at hele livet mitt vil styres av en trikk. Det er kanskje på tide at noen motbeviser meg i akkurat den påstanden, og det blir vel ikke så vanskelig når kollektivet allerede består av tre av mine kjære venner hjemmefra, når jeg tenker meg om. 

  Det blir utvilsomt spennende. Det blir i grunn hele dette året,...

10-Jan-2019

Jeg blir alltid trist på slutten av et år. På slutten av det meste, egentlig. Nyttårsaften er et sikkert tegn på at tiden går så altfor fort. I tillegg har jeg en tendens til å tenke på alt jeg ikke fikk gjort, alle jeg ikke fikk sett og alt det jeg hadde sett fram til i lang lang tid, som nå definitivt er forbi. Dette året måtte jeg ta meg i det, snu skuta og heller fokusere på alt jeg fikk oppleve, alle jeg faktisk fikk tilbringe tiden min med, og ikke minst alt det fine 2019 kommer til å gi oss. 

2018 var et magisk år. Helt definitivt et år jeg aldri kommer til å glemme. Mye fine mennesker, spennende reiser, store opplevelser, drømmer som gikk i oppfyllelse, deilige turer ute i naturen, masse kvalitetstid hjemme i Honningsvåg, herlige nevøer og nieser, utvidelse av storfamilien, sene kvelder og tidlige morgener. Jeg ble et år eldre, og kanskje litt klokere. Jeg krysset Finnmarksvidda på tvers, besøkte et nytt kontinent, feiret bryllup, skrev bachelor, satte opp mi...

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload