29-Oct-2019

Jeg har bestemt meg for å benytte meg av Oslo. Mer enn det jeg har gjort, til nå. Jeg bor jo faktisk her. Av og til glemmer jeg det. Denne lørdagen tok vi banen opp til Holmenkollen og gikk en fin liten tur til Frognerseteren. Der ventet middels varm kakao med krem og en litt tør kjeks. Det var første ordentlige tur siden jeg flyttet til Oslo i februar. Det var på høy tid, så da ble det like gjerne en tur rundt Sognsvann dagen etter. Der hang vi opp hengekøye og drakk kaffe i formiddagssolen. Plutselig føltes byen veldig langt unna. Ja til mer av det. 

Nå føles byen veldig nær. Det går fint det også. For første gang på veldig lenge har det vært opphold i flere hele dager på rad. I dag er det til og med sol oppå det hele. Ja til mer av det. Hjemme er det snø, og 1. november har jeg gitt meg selv tillatelse til å drikke årets første julebrus. Ikke at de to opplysningene har noe med hverandre å gjøre, for øvrig. Snart går vi også inn i klementinenes årlige storhetstid og jeg gleder me...

25-Oct-2019

Det begynner å bli en stund siden jeg skjønte at musikkverden besto av mer enn Hannah Montana, One Direction og Erik Og Kriss. Jeg er tross alt vokst opp med lyden av Bjørn Eidsvåg durende ut av bilradioen, og kunne teksten på "Eg ser" lenge før jeg sang "wannabe" av full hals med selvsikkerhet. Hadde det ikke vært for at jeg elsker skamløse russehits fra TIX og Staysman, ville antakeligvis de som styrer algoritmene mine på Spotify tippet at jeg var en noe depressiv pensjonist . En av hovedårsakene til det: Kari Bremnes, 62 år, fra Svolvær. 

I går fikk jeg sett dronninga live for første gang. Sentrum Scene var fylt til randen av utflyttede nordlendinger med følge, og i tillegg til meg var det kanskje et par andre stykker under fireogførti. Jeg var der alene. Kjøpte like greit billett kvelden i forveien og spaserte bort til Sentrum Scene i regnet på egen hånd. Møtte selvsagt et par kjenninger både før og etter konserten. Det bor ikke så mange nordlendinger i Oslo, men alle var...

24-Oct-2019

I går oppdaget jeg at den gamle bloggen min var fjernet fra blogg.no. Jeg har ikke en gang tenkt på at den fantes på en god stund, men når jeg så at den var slettet, ble jeg nesten litt trist. Det meste av innholdet hadde nok sett sine beste dager, og selv ikke de beste dagene kan vel regnes som strålende, men det var likevel mange år med tanker, følelser og bilder, som lå der i en slags tidskapsel. Nå er det borte.

Det var kanskje like greit, sånn med tanke på at jeg slipper å ta stilling til om potensielle arbeidsgivere har lest mine betraktninger om tapte håndballkamper, regelmessige jentekvelder, søndagsfrokoster med ymse innhold og shopping på BikBok. Nå kan de heller lese om ferieturer, fotballkamper og forelskelse her inne. Det må da være greit. 

Kanskje tenker den potensielle, fremtidige arbeidsgiveren at jeg lever mitt beste liv når han/hun ser disse bildene, men sannheten er at det har vært en ganske tøff start på høsten. Sånn er det...

24-Oct-2019

I september var vi på Rhodos. Etter en travel sommer med lite fri og litt lite bading passet det perfekt med akkurat nok fridager i den første høstmåneden til å stikke av litt. Jeg hadde aldri vært på Rhodos, men den greske øya kunne tilby akkurat det vi ønsket oss: strand, sol, god mat, passe mengde frisk bris, hvitvin, fred og ro. Den kunne selvfølgelig også tilby et visst antall andre charterturister med en litt høyere gjennomsnittsalder enn den vi selv innehar, barneklubb, underholdning på hotellet og et tosifret antall i overkant blide guider fra Sverige. Men, sånn er det jo.

Vi fikk et slags vennepar allerede grytidlig om morgenen på Gardermoen da vi var klare for avreise. Et pensjonert ektepar fra Moelven. Jeg så det på dem allerede da vi satte oss ved gaten. De hadde lyst til å prate. Jeg er ikke tung å be, selv ikke så tidlig om morgenen tydeligvis, og pratet velvillig om alt og ingenting. Mest det siste der, egentlig. Det la grunnlaget for et vennskap som...

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload