31-Aug-2020

Oslotrikken er så kul. 

Jeg husker ennå første gang jeg kjørte trikk. Jeg var 6 år, i Oslo for å se cupfinalen mellom Bodø/Glimt og Rosenborg, uten at jeg skjønte så mye av det, antakeligvis. Lørdagen før kamp var kusinen min barnevakt på hotellet vi bodde på i Oslo. På vei hjem fra sentrum gikk vi innom 7-Eleven for å kjøpe godteri, og det siste stykket tilbake til hotellet tok vi trikk. Jeg fikk scanne månedskortet, og så satte vi oss helt bakerst. 

Jeg tror bare vi skulle sitte på trikken et stopp eller to, men det har likevel satt seg som et minne som ikke forsvinner. Det var spennende for en seksåring fra Honningsvåg å besøke en storby som Oslo. Jeg hadde sikkert aldri sett en trikk før. Nå tar jeg den stadig vekk. På vei til, og på vei i fra. 

På tirsdag brukte jeg anledningen til å ta bilder av Emma på den nesten helt tomme trikken. Det ble veldig stemningsfullt med de tomme setene og regndråpene som trillet nedover vinduene, omtrent samtidig som solen tittet fram. 

Vi sku...

30-Aug-2020

 Fikk lurt med meg Emma i Botanisk hage her om dagen. Det var så fint. Både lyset og omgivelsene og selskapet. Jeg hadde faktisk aldri vært der før, og sånn kan det jo ikke være når man snart har bodd et og et halvt år i Oslo. Jeg kjente at jeg hadde lyst å dra tilbake allerede før vi var gått. 

Forrige uke besøkte jeg også Oslos nyeste bibliotek. Deichman nede i Bjørvika. Snakk om bibliotek. Herregud. Jeg fikk lyst til å flytte inn der. De hadde alt man trenger i livet, og det ga meg en skikkelig god følelse som sa at hvis vi fortsetter å bygge bibliotek på den måten, så vil de aldri dø ut. Ingenting er jo bedre enn det. 

Oslo altså, dette stedet vokser på meg. 

25-Aug-2020

Jeg ble så glad av å redigere disse bildene. Ikke fordi det var spesielt vanskelig eller avansert, men fordi det var noe helt annet. Det er lenge siden jeg har lekt med andre effekter enn standardverktøyene i Lightroom. Jeg hadde neste glemt alt det andre man kan gjøre hvis man bare har lyst. 

Over til noe annet. Jeg blir gal av nettsiden min. I det ene øyeblikket liker jeg den så godt, i det neste synes jeg ikke den tilfredsstiller kravene mine. Mest fordi jeg har designet den selv, og når det kommer til akkurat det er kunnskapen min veldig begrenset. Jeg har så lyst til at dette skal være et sted der jeg kan vise frem bilder og andre kreative ting jeg lager, samtidig som det skal være lett å navigere og få svar på spørsmål. Det bør være enkelt å skjønne hvorfor denne nettsiden eksisterer, utover det faktum at jeg blogger nå og da.

Det er kanskje der utfordringen ligger, for akkurat det vet jeg nesten ikke selv en gang. Eller, egentlig så vet jeg det, men det viser seg å være vanskelig...

18-Aug-2020

Sensommer. Sånn kan det altså se ut. Jeg får hvilepuls av disse bildene, på samme måte som jeg fikk hvilepuls da jeg opplevde kveldssol mot åker i går kveld. Det føltes som jeg var på en vingård i Italia. Da er det rart å tenke på at jeg var på en gammel gård i Vormsund. Det ble litt vin, likevel, så totalt sett var det antakeligvis det beste stedet av de to å være, akkurat nå. 

13-Aug-2020

For fem år siden studerte jeg foto. Det er det ikke så mange som vet, jeg gjorde det tross alt bare i et år. Men, så hadde jeg flydd rundt hjemme og fotografert i fire, fem år før det igjen. Jeg var en av få som virkelig fikk glede av speilreflekskameraet jeg kjøpte for konfirmasjonspengene. Det er rart å tenke på nå, hvor definerende det kjøpet skulle vise seg å bli. Det må nok ta en del av skylden for at jeg er journalist i dag. 

På fotostudiet drev vi mye med det som heter Still Life photography. Det er bilder i samme kategori som de dere ser over her, fotografier tatt av døde ting. Siden da har jeg ikke gjort det. Jeg synes bare det var pes, og foretrakk å ta bilder av folk, av livet på gaten, i frisørsalongen og i butikken. Det gjør jeg fortsatt, men akkurat i dag kriblet det såpass i fingrene at jeg måtte ta bilder av det jeg hadde tilgjengelig. 

Faktisk var det overraskende gøy. Kanskje fordi jeg ikke trengte å tenke på at noen skulle sette karakter, kanskje fordi det var så...

12-Aug-2020

Siste smak av sommer. Mest sannsynlig. Vi er tross alt halvveis ut i august, uten at jeg skjønner helt hvordan det skjedde. Men, det går bra. Jeg har begynt å kjenne på at det skal bli fint med september nå. Etter prosecco på terrassen og vin til lunsj gjennom sommeren, er det alltid kjærkomment med havregrøt til frokost og grovbrød til kvelds når høsten melder sin ankomst. Selv om det går ca. to uker før man lengter tilbake til sol og sesongens sommerjuice fra Sunniva. Selv om det går tre uker etter det igjen før jeg begynner å glede meg til jul. Men, akkurat nå, eller i alle fall om to uker, skal det bli fint med september. Kanskje den fineste av de tolv månedene. 

Denne høsten har jeg så lyst til å lage noe skikkelig fint. Helt selv. Kanskje er det derfor jeg gleder meg til september. 

Ariane og Adele, fotografert i Honningsvåg sommeren 2020.

Adele, fotografert i Honningsvåg sommeren 2020.

Ariane, fotografert i Honningsåg sommeren 2020.

Sommer, i alle fall inne. Smak av Italia, i alle fall hjemme. 

Denne sommeren går så fort. Jeg klarer ikke å henge med. Selv om jeg ikke har reist noe sted. Heldigvis finnes august. Den sørger alltid for at vi får en behagelig avslutning på de varme månedene. Selv om juli strengt tatt ikke har vært spesielt varm, i alle fall ikke i Oslo.

August er fin. Den binder sommeren sammen med høsten uten å være ekkel. Det blir sakte men sikkert mørkere, nesten uten at vi merker det, helt til det er umulig ikke å legge merke til at det ikke er lyst lengre. Det setter jeg pris på. August er en real måned, en grei kar, rett og slett. 

Please reload

Categories

Please reload

Archive

Please reload