Lov meg at vi aldri glemmer dette her. Lov meg det.
Lov meg at vi aldri glemmer hvordan det var å gå hjem i barføtter, med skoene i hånda og blemmer på føttene. Lov meg at vi aldri glemmer hvordan det var å danse i regnet, før vi tok siste bussen hjem, eller første bussen dagen etter. Lov meg at vi aldri glemmer de kveldene vi ikke husket. Lov meg det. At vi ikke glemmer hvor unge vi var, hvor frie vi var, og hvor lett det var å leve, akkurat da. Nachspiel i de tomme husene. Nattmat og frokost på verandaen. Regn og sol og vinden i håret. Livet fremfor oss, verden for våre føtter. Livet gikk i sakte film, men så uendelig fort.
Lov meg at vi aldri glemmer lyden av dagene som gikk, av bølgene som slo den gangen vi badet i havet, midt på natten. 6 grader i vannet. Lov meg at du husker alt sammen med meg, lov meg at du husker det akkurat sånn her. Hvordan skal jeg ellers vite at det er sant? Glem ikke at vi en gang var så unge og uredde at vi sang høyere enn alle andre, at vi bare lo og himlet med øynene når noen ba oss være stille. Vi ville bare synge, vi måtte bare. Akkurat da var det ikke ett bein i kroppen som ville at vi skulle stoppe. Og vi måtte høres.
Lov meg at vi aldri glemmer hvor mye vi lo den siste natten i juli. Helt til vi måtte tisse og nærmeste toalett var i den skråningen der vi brente oss på brennesle når vi var mindre. Lov meg at vi aldri angrer. Kan du love meg det? Er det for mye å be om? At vi ikke angrer på de spontane kveldene og de dyre drinkene vi egentlig ikke hadde råd til. Lov meg at du ikke angrer, selv om vi ble blakk i april og måtte ringe hjem. At vi ikke angrer på den siste timen, selv om vi ble dårlig dagen etter. At vi ikke angrer på det vi sa og det vi gjorde, selv om vi fikk skjenn. For nå kan vi aldri gjøre det igjen.
Lov meg at du husker alt jeg fortalte deg. Alt det jeg ikke klarte å holde for meg selv, ikke en gang en hel dag. Lov meg at vi bare skal le av alle de dårlige valgene vi tok, av at vi trodde vi kunne og visste alt, hadde peiling på noe som helst. Lov meg at jeg aldri må huske det alene. Minn meg på det hvis jeg glemmer. Fortell meg hvordan det var. Fortell meg at solen var rød i august og at jeg fortsatt hadde fregner i september. Fortell meg om sommerflørten, om guttene som brukte en time på å velge riktig skjorte. Som kjøpte drinker og spanderte taxi. Om han ene som fikk hjertet til å banke ekstra hardt. Fortell om den dårlige musikken og de ekstra kiloene og om oss, som ikke ventet på noe. Lov meg at du er her den dagen jeg glemmer, så kan vi i alle fall ikke huske sammen.