Jeg er tilbake i Volda. Tilbake i bygda syv måneder etter at jeg dro. Etter sommer og julefeiring i Honningsvåg, og tre måneder i London. Det føltes i grunn ikke ut som at jeg skulle tilbake hit, men etter turbulente og i overkant forsinkede turer med både Widerøe og SAS, var det altså Ørsta/Volda som var final destination denne gangen også. Det gikk ikke så mange dager før det føltes ut som om jeg hadde vært her i mange uker allerede. Julen føles milevis unna, til tross for at det ikke en gang er gått syv hele dager siden jeg avsluttet juleferien. Snart er det visst påske.
Jeg er akkurat like dedikert og strukturert som jeg bruker å være på starten av året, og fyller almanakker, treningsapper og tomme word-dokumenter med mer eller mindre viktige planer, tanker og refleksjoner. En annen liten sak som får kjørt seg er boken 642 tiny things to write about. Bare en julegave som får fart på kreativiteten og tømmer kulepennene mine for blekk. Nesten.
Det var både veldig fint og litt ensomt å komme tilbake til den 36 kvadratmeter store leiligheten min. Dagene er lysere her, men nå hadde jeg akkurat vent meg til å bo sammen med to andre. Og så kom jeg rett fra en måned på juleferie hjemme, og der er jeg stort sett aldri alene. Radioen er igjen blitt godt selskap, spesielt om morgenen når jeg synes det er tungt å stå opp, og helst skulle sovet et par timer til, som vanlig.
Vinteren og våren byr på mye spennende. Et par-tre festivaler, et par-tre reiser. Akkurat slik jeg liker det. Og så blir det helt sikkert travelt her med diverse gjøremål etterhvert. Akkurat nå nyter jeg bare en rolig start på året, og semesteret, før innleveringer, oppgaver og ikke minst journalistikk-praksis ganske snart fyller dagene til randen. For tiden er jeg mest fornøyd med at Farmen Kjendis ruller over skjermen flere ganger i uken, og at det stadig nærmer seg OL.