Jeg har endelig fått tilbake Macbooken min etter at den har vært på reparasjon siden slutten av mai. Nå er den god som ny, for ikke å snakke om veldig ren. Jeg har med andre ord vært uten PC hele sommeren, og det har gått overraskende greit. Til tross for at vi snakker over to måneder, så har det gått så latterlig fort. Det er jo som alltid fordi jeg har hatt det skikkelig fint hjemme på sommerferie, og ikke minst fordi jeg i år fikk tilbringe 16 hele dager i Uganda.
Nå er sommeren på hell, og det er like kjipt som alltid. Det er allerede blitt mørkt om kveldene, og da blir det litt mørkere i hjerte til et hvert barn av midnattsolen. Heldigvis har denne helgen vært full av lys og farger og kjærlighet likevel. Denne lille byen jeg bor i har nemlig egen musikkfestival. Det betyr at den første helgen i august, som for de fleste av oss er den siste helgen hjemme på en stund, er full av musikk, fine mennesker, lange dager og ennå lengre netter. Helt i min gate, med andre ord. Nå har jeg fylt kamera med bilder, minneboka med minner og Spotify med nye band, artister og fin musikk.
For å si det på en annen måte, så begynner jeg å bli ganske klar for høsten og siste år som journalistikkstudent i Volda. Tror jeg. Men, jeg skal ikke reise ennå. Jeg har noen dager igjen sammen med de jeg setter høyest av alt, heldigvis.