Det er så fint å forevige de små tingene. De detaljene brudeparet har brukt månedsvis på å planlegge, som kanskje ikke alle gjestene legger merke til en gang. Og så er det så fint å ta bilder som brudeparet ikke får med seg at jeg tar. Det synes jeg nesten er det som er mest magisk. At de klemmer og gråter og takker og ler, uten at de vet at akkurat det øyeblikket er et frosset millisekund som de kan ta var på i evigheten. Uten å bli for pompøs, mener jeg.