I forrige uke ble jeg 26 år. Så gammel har jeg aldri vært før, men nå er jeg altså det. Det ble feiret litt på lørdag og litt på mandag og litt på torsdag. Det er altså ikke bare bakdeler med en pandemi. Den gjør jo for eksempel at du får tre bursdagsfeiringer istedenfor en. Akkurat det skal jeg ikke klage på.
I går feiret jeg i tillegg en god venninne med paint´n sip, så det har vært mye hyggelige sammenkomster den siste tiden (med maks fem stykker), men nå tror jeg det er en stund til neste bursdagsfeiring. Paint´n sip var for øvrig veldig hyggelig. Jeg er ikke spesielt flink til å male, men det var veldig trivelig og møtes til en sånn aktivitet, så det skal jeg sørge for at jeg får prøvd flere ganger. Det er jo så gøy å få være kreativ, spesielt når man drikker vin!
I tillegg til at jeg har malt og feiret både egen og andres bursdag den siste tiden, har jeg fått vært med på livets første ute-klatring. Det var så gøy! Jeg hadde aldri klatret ute før, og strengt tatt veldig veldig lite inne, men en god venninne her i Oslo har blitt en reser på klatring, så vi spurte om vi fikk bli med. Jeg har jo egentlig ekstrem høydeskrekk, så hvordan jeg faktisk klarte å komme meg til toppen skjønner jeg nesten ikke, men jeg ble så stolt at jeg nesten glemte at jeg var livredd. Nesten... Hele kroppen skalv både på vei opp og på vei ned, men det var et såpass bra kick at jeg våget meg opp i fjellveggen to ganger. Det hadde jeg ikke trodd, men nå har jeg veldig lyst til å utfordre meg selv mer å bli med på både inne- og ute-klatring i sommer.
Den neste uken ser langt fra like spennende ut som den forrige, men det går også helt fint! Man kan jo ikke bestige fjellvegger hver uke, heller!
Comments