OL i Tokyo 2021.
Jeg kan ikke huske akkurat hvor lenge jeg har drømt om OL, men det er lenge. Jeg tror ikke jeg var mer enn 5-6 år da jeg lekte at jeg var Trine Hattestad på utsiden av hytta sammen med mamma. Jeg kastet spyd, som egentlig var brøytestikker, og mamma målte opp lengden på kastet og sang nasjonalsangen da jeg fikk gullet rundt halsen. Jeg er ganske sikker på at jeg brukte mer energi på å leke premieutdeling enn å leke konkurranse, så det er kanskje ikke så rart at jeg reiste til mitt første OL som journalist, og ikke som idrettsutøver.
Det var vel heller aldri noen tvil om at det var media jeg måtte satse på dersom jeg noen gang skulle få "delta" på verdens største idrettsarrangement. Etter tre uker sammen med toppidrettsutøvere er jeg blitt mer og mer overbevist om at jeg aldri kunne stått der i deres sko. Det tror jeg er til alles beste, men for en opplevelse å få være der likevel.
Det kriblet i magen da jeg satte meg på flyet fra Oslo til Tokyo. I åresvis har jeg sett OL, EM, VM og diverse verdenscuper, fotballkamper og friidrettsstevner på TV. Nå skulle jeg få være med å formidle fantastiske idrettsprestasjoner til alle de som satt hjemme, akkurat slik jeg har pleid å gjøre. Det blir ikke større for en ung sportsjournalist.
I løpet av tre uker fikk jeg være med på at norske idrettshelter tok gull, sølv og bronsemedaljer som de hadde drømt om hele livet. Jeg fikk snakke med Warholm etter verdensrekorden og pappa Gjert Ingebrigtsen etter at sønnen hadde tatt et historisk gull på 1500 meter. Samtidig fikk jeg se skuffede utøvere som ikke hadde truffet med formen, flyktning landslagets utrolige utøvere som hadde brutt enda flere barrierer enn de andre utøverne og legender som deltok for femte, sjette og syvende gang takke av etter fantastiske karrierer.
Jeg har fått minner for livet og historier jeg kan fortelle videre like lenge. Det er nesten slik at jeg må minne meg selv på hvor stort det jeg har vært med på faktisk er, og hvor lenge jeg har hatt lyst til akkurat det.
OL i Tokyo 2020 (2021), covid-mesterskapet, og de lekene hvor norske utøvere tok åtte medaljer i et sommer-OL. Det var en ære å få lov til å være der.