A N N E R L E D E S





Årets kjedeligste ord er kanskje også det ordet som kommer til å beskrive min jul best: Annerledes. Det er ikke til å komme unna, det meste har jo vært nettopp det akkurat i år.


For første gang i mitt liv skal jeg ikke feire jul hjemme i Honningsvåg. Jeg skal ikke lande på Valan Lufthavn med nervene i helspenn, etter en luftig innflyving, å bli møtt av pappa i verdens minste ankomsthall. Jeg skal ikke møte venner over en øl eller en kopp kaffe dagene før jul, og jeg skal ikke våkne opp i Nordvågveien 9 til Tre Nøtter til Askepott på julaften.


Det har jeg visst en stund, og selv om det blir rart, kommer det nok også til å bli veldig fint.


I år feirer vi jul hos søsteren min, og selv om det betyr at jeg ikke skal spille revy foran festkledde sambygdinger, får jeg, også i år, feire sammen med familien. Det er det viktigste, og slett ikke selvsagt akkurat denne julen.


Jeg har venner som sitter i små leiligheter i England og prøver å gjøre det beste ut av at de skal tilbringe julen alene. De har kjøpt tre og handlet mat, men får bare snakke med familien på FaceTime denne julen. De hadde nok gjort mye for en togbillett hjem, men verden er et merkelig sted i 2020.


Da er det lett å bli ekstra glad for at det ikke er riktig så annerledes for min del. Jeg er et annet sted og skal pynte et annet tre, men pinnekjøttet kommer til å smake det samme, og lille julaften skal jeg spise mammas potetsalat og høre på Radio Nordkapp, på samme måte som alltid.


God jul. Takk for i år!

Archive

Categories