Jeg har innkassert årets kjøp allerede i august. Denne silkejakken spottet jeg da jeg vandret i Tokyos vintage-mekka tidligere denne måneden. Den ropte til meg, og jeg ville vært dum dersom jeg ikke svarte med å finne fram det antallet Japanske Yen som ville sørge for at jeg kunne ta den med meg hjem. Så da gjorde jeg selvfølgelig det.
Den har bare vært min i et par uker, men denne fargerike herligheten har allerede fått luftet seg både på Løkka, på pizzarestaurant i sentrum og rukket å vært en snartur i Bergen. Denne uken skal den få bli med nordover, selv om jeg frykter at været der oppe er i kaldeste laget for denne tynne sommerjakken. Det får gå, noen plagg er så kule at de er verdt å fryse litt for. Jeg har ikke mistet tenåringen i meg helt ennå, selv om jeg er sluttet å gå i ankelsokker i november.