For et privilegium og endelig kunne drikke kaffe ute!
Jeg har gått glipp av mitt eget jubileum. For to innlegg siden publiserte jeg bloggpost nummer 100 inne på denne siden, uten at jeg la merke til det. Det betyr naturligvis at dette er bloggpost nummer 102, som jo i grunnen er et større tall enn 100, så da fortjener det jo nesten en liten markering:
Hurra!
Sånn. Da var det gjort. Istedenfor å feire denne bloggen har jeg vært opptatt med å ha fri og nyte strålende vær. Sjeldent har godværsdagene samsvart så bra med min turnus. Jeg har fri i dag også, men nå er det overskyet og antydning til regn, så endelig er det akseptert og bare være inne. Det er ganske digg etter flere dager med solkrem-o-rama, spør du meg.
Ellers ruller livet videre, i en slags sakte film som går ekstremt fort, og jeg gleder meg til verden åpner opp igjen. Heldigvis har jeg jobb og nettshopping og venner som vil møte meg i parken eller serverer kaffe på balkongen og gjør at alt går litt bedre. Solen hjelper, den også!
Snart skal jeg ut å løpe. Det er også noe jeg gjør, i mangelen på noe annet, og selv om det går fascinerende sakte, er det jo veldig digg når jeg er hjemme igjen. Hater egentlig folk som skriver akkurat det, at det er digg når det er over, for det er jo absolutt ikke-digg når du løper, men det er jo sant. Hater når sånne ting faktisk stemmer. Eller, hater er et sterkt ord, men du skjønner hva jeg mener.
Elsker flere ting enn jeg hater uansett, så sluttsummen er positiv. Det nye albumet til Justin Bieber, for eksempel, og den nyeste låten til Vidar Villa (no shame) som heter Gamle Bilder er to ting jeg elsker akkurat nå. Begge deler er verdt å sjekke ut.