Jeg hjalp en venn med en skoleoppgave der hun trengte noen bilder av havet, og sendte over det jeg kunne finne av relevante fotografier. Et par timer senere tok jeg meg selv i og fortsatt sitte å bla i arkivet på Macbooken. Jeg har tatt bilder i mer enn ti år, det blir noen titusener med bilder i diverse mapper på en harddisk, kan man si. Men det var gøy, å se igjen motiver jeg likte for seks, syv, åtte år siden. Noen av dem liker jeg fortsatt, som de over her. Jeg ville nok

Ragnhild gjorde ikke noe dårligere figur enn Andreas på kaien nede ved Aker Brygge, også hun, tilfeldivis, kledd i gult for anledningen. Det var så koselig å få fotografere henne, og se at hun ble fornøyd med resultatet. Det er jo det som er det viktigste, at den som blir tatt bilde av, ser en versjon av seg selv som de trives med ,på kameraet etterpå. Husk at jeg kan ta portretter av deg eller noen du kjenner. Sjekk hvilke pakker jeg kan tilby her, og book meg til ditt ønske

Andreas, med Oslofjorden som bakteppe, på en av de første ordentlig kalde dagene denne høsten. Det var sånn kaldt at du kjenner det langt inne i kroppen når du blir stående i ro, så da er det best å komme seg avgårde. Vi klarte heldigvis å bli sittende stille lenge nok til at jeg fikk tatt disse bildene. Elsker når de jeg fotograferer kler seg i sterke farger. Det er jo nærmest den gule jakken som gjør disse bildene helt på egenhånd. Med litt blåere himmel og litt blåere hav

Lørdag i hovedstaden, med et litt annet fokus enn vanlig. Det øverste bilde kunne jeg godt tenkt meg på veggen!

Jeg kjenner en liten jente som ble døpt forrige helg. Det var så koselig å få dokumentere alt fra dåpsbarnet til kakebord.

Så mye fine følelser i disse bildene fra Kristin og Thomas' bryllup! Utrolig stas å få være med på.

Det er så fint å forevige de små tingene. De detaljene brudeparet har brukt månedsvis på å planlegge, som kanskje ikke alle gjestene legger merke til en gang. Og så er det så fint å ta bilder som brudeparet ikke får med seg at jeg tar. Det synes jeg nesten er det som er mest magisk. At de klemmer og gråter og takker og ler, uten at de vet at akkurat det øyeblikket er et frosset millisekund som de kan ta var på i evigheten. Uten å bli for pompøs, mener jeg.