Oslotrikken er så kul. Jeg husker ennå første gang jeg kjørte trikk. Jeg var 6 år, i Oslo for å se cupfinalen mellom Bodø/Glimt og Rosenborg, uten at jeg skjønte så mye av det, antakeligvis. Lørdagen før kamp var kusinen min barnevakt på hotellet vi bodde på i Oslo. På vei hjem fra sentrum gikk vi innom 7-Eleven for å kjøpe godteri, og det siste stykket tilbake til hotellet tok vi trikk. Jeg fikk scanne månedskortet, og så satte vi oss helt bakerst. Jeg tror bare vi skulle si

Fikk lurt med meg Emma i Botanisk hage her om dagen. Det var så fint. Både lyset og omgivelsene og selskapet. Jeg hadde faktisk aldri vært der før, og sånn kan det jo ikke være når man snart har bodd et og et halvt år i Oslo. Jeg kjente at jeg hadde lyst å dra tilbake allerede før vi var gått. Forrige uke besøkte jeg også Oslos nyeste bibliotek. Deichman nede i Bjørvika. Snakk om bibliotek. Herregud. Jeg fikk lyst til å flytte inn der. De hadde alt man trenger i livet, og det

Jeg ble så glad av å redigere disse bildene. Ikke fordi det var spesielt vanskelig eller avansert, men fordi det var noe helt annet. Det er lenge siden jeg har lekt med andre effekter enn standardverktøyene i Lightroom. Jeg hadde neste glemt alt det andre man kan gjøre hvis man bare har lyst. Over til noe annet. Jeg blir gal av nettsiden min. I det ene øyeblikket liker jeg den så godt, i det neste synes jeg ikke den tilfredsstiller kravene mine. Mest fordi jeg har designet de

Sensommer. Sånn kan det altså se ut. Jeg får hvilepuls av disse bildene, på samme måte som jeg fikk hvilepuls da jeg opplevde kveldssol mot åker i går kveld. Det føltes som jeg var på en vingård i Italia. Da er det rart å tenke på at jeg var på en gammel gård i Vormsund. Det ble litt vin, likevel, så totalt sett var det antakeligvis det beste stedet av de to å være, akkurat nå.

For fem år siden studerte jeg foto. Det er det ikke så mange som vet, jeg gjorde det tross alt bare i et år. Men, så hadde jeg flydd rundt hjemme og fotografert i fire, fem år før det igjen. Jeg var en av få som virkelig fikk glede av speilreflekskameraet jeg kjøpte for konfirmasjonspengene. Det er rart å tenke på nå, hvor definerende det kjøpet skulle vise seg å bli. Det må nok ta en del av skylden for at jeg er journalist i dag. På fotostudiet drev vi mye med det som heter

Siste smak av sommer. Mest sannsynlig. Vi er tross alt halvveis ut i august, uten at jeg skjønner helt hvordan det skjedde. Men, det går bra. Jeg har begynt å kjenne på at det skal bli fint med september nå. Etter prosecco på terrassen og vin til lunsj gjennom sommeren, er det alltid kjærkomment med havregrøt til frokost og grovbrød til kvelds når høsten melder sin ankomst. Selv om det går ca. to uker før man lengter tilbake til sol og sesongens sommerjuice fra Sunniva. Selv

Ariane og Adele, fotografert i Honningsvåg sommeren 2020.

Adele, fotografert i Honningsvåg sommeren 2020.