Hver gang jeg ser et slitent barn på undergrunnen, på vei hjem i skoleuniform, eller foreldre som holder de små så hardt i hånden at de blir slitne i håndleddet, funderer jeg over hvordan det er å vokse opp i London. En av verdens største byer. Her er du et barn av 12 millioner mennesker. Det føles fryktelig fjernt, og jeg setter litt ekstra pris på min egen barndom. På de små gatene. Den korte veien hjem. Friheten. Tryggheten. Jeg har forelsket med i England, igjen, men det

Jeg laget en liten video av en fin fisketur denne sommeren. Båten full av sei og store smil.

"I came to London from Hong Kong in 1987, after I got married. I was 18 at the time. I used to work as a seamstress when I lived in China, but we opened this takeaway restaurant when we came to London. I’ve been working here ever since. Tuesday till Sunday, 5pm till 11pm. It´s been 30 years, but we´ve never changed the menu. It is still the exact same as it was back then. The customers know what we serve, and they choose to come back. A couple that lives down the street has b

Jeg er ikke redd for så fryktelig mye. Det er i alle fall det folk tror. Men av og til blir den dobbeldyna litt stor og tung. Og den avstanden akkurat litt for lang. Så når jeg tuller og tøyser og trekker på skuldrene og skyver det vekk, så er det fordi jeg er redd. Redd for at det aldri skal finnes to. Jeg klarer bare ikke å se det helt for meg. Og det gjør meg litt trist. At det kanskje alltid skal være bare denne ene. Er det så hyggelig, da? Plutselig er det en del ting so

Og så dukker det opp et bilde i minnene på Facebook. Ikke det at Facebook trenger å minne meg på akkurat dette bildet, men nå var det en stund siden jeg hadde tenkt på den dagen det ble tatt. Musikken som ble spilt over anlegget. Folk som kom og gikk opp den glatte trappen. Akkurat så sene som forventet. Andpusten etter å ha gått opp bakken i sola, med tunge poser og ubehagelige sko. Klemmer og smil og gaver og vitser slengt på tvers av bordet. Akkurat slik jeg liker det. Kje

Denne helgen har jeg vært på fotballkamp. En av fordelene med å bo i England er nærheten til fotballkamper i verdensklasse. Det er liksom litt enklere å reise til Liverpool når du bor i London, enn når du bor i Volda... 3 timer på toget og så er du fremme i en av de fineste byene du vet om. Det finnes mye historie i gatene i Liverpool. Og så er det noe med det, da, når 50 000 mennesker blir til verdens vakreste blandakor, og synger You´ll Never Walk Alone av full hals. Vel, n

Sommeren i Honningsvåg er fin. Den er ikke spesielt varm, men jeg ser nå at vi faktisk hadde en del fine dager, i år også. Dessuten er det ikke bare været som avgjør om det har vært en fin sommer eller ikke. Det var en hel del andre ting, og mennesker, som sørget for at også min 22. sommer ble en minnerik en. Litt av den ser dere her.

Tilbrakte fredagen i Notting Hill. Bare en av flere fine dager denne uken.