Denne våren altså. Jeg har ikke ord. Veka 2018. Trondheim. Den Norske dokumentarfilmfestivalen. Konsert med Sondre Justad. Verdens første bygdepride. Bursdag. Besøk. 17. Mai. Sol. Gode venner. Nye minner.
Jeg har flydd mye Widerøe denne våren, for å besøke venner og familie som ikke bor i Volda. Det er det jo faktisk bare jeg som gjør. Samtidig har jeg blitt stadig gladere i å lande på Hovden lufthavn Ørsta/Volda. Det gikk to år, men jeg er virkelig begynt å like denne bygda, og folkene som bor hær, på ordentlig. Det kjennes fint.
Snart er det ferie. Bare en liten eksamen igjen før jeg takker av nok et skoleår og kan kalle meg 2/3 journalist. Ingenting skremmer meg mer. Men, det betyr at det snart er tid for sommer på Magerøya og alt som hører med, i tillegg til en aldri så liten tur til Uganda. I mai var jeg i utdrikningslag i Oslo, nå skal jeg altså i bryllup i Afrika. Jeg gleder meg.
Det har med andre ord vært en svært innholdsrik, spennende og fin vår, og det ser sannelig ut til at det kan bli en minst like fin sommer. Kanskje den siste jeg tilbringer på Magerøya i sin helhet. Muligens det eneste som skremmer meg mer enn at jeg snart er ferdig med tre år på Høgskulen i Volda. Og sånn er det alltid, noe å se tilbake på, noe å se frem til, noe å grue seg til og noe å glede seg til. Heldigvis.