Det begynner å bli en stund siden jeg skjønte at musikkverden besto av mer enn Hannah Montana, One Direction og Erik Og Kriss. Jeg er tross alt vokst opp med lyden av Bjørn Eidsvåg durende ut av bilradioen, og kunne teksten på "Eg ser" lenge før jeg sang "wannabe" av full hals med selvsikkerhet. Hadde det ikke vært for at jeg elsker skamløse russehits fra TIX og Staysman, ville antakeligvis de som styrer algoritmene mine på Spotify tippet at jeg var en noe depressiv pensjonist . En av hovedårsakene til det: Kari Bremnes, 62 år, fra Svolvær.
I går fikk jeg sett dronninga live for første gang. Sentrum Scene var fylt til randen av utflyttede nordlendinger med følge, og i tillegg til meg var det kanskje et par andre stykker under fireogførti. Jeg var der alene. Kjøpte like greit billett kvelden i forveien og spaserte bort til Sentrum Scene i regnet på egen hånd. Møtte selvsagt et par kjenninger både før og etter konserten. Det bor ikke så mange nordlendinger i Oslo, men alle var på Sentrum Scene i går. Det tror jeg ingen angret på. Vi fikk to timer ren magi servert fra scenekanten. Queen B ser ut som en 30-åring, synger omtrent bedre live enn på plate og leverer nydelige historier og knallsterk humor mellom hver eneste låt. Det blir nesten litt for mye på en torsdag, men bare nesten.