2022!
Advent, jul, romjul og en tredjedel av januar har passert siden sist, og vi er på god vei inn i det nye året. Jeg har riktig nok skrevet 2021 ved en feil minst ti ganger, og skal nok gjøre det et par ganger til, men 2022 har altså kommet for å bli, i alle fall i ca. 11 og en halv måned til.
Det føles greit, om enn litt surrealistisk med tanke på at vi går inn i vårt tredje strake kalender-år preget av pandemi. Jeg var 24 år da covid endret verden, snart er jeg 27.
Vi snakker snart om en skremmende stor del av 20-årene mine, kastet bort i karantene, isolasjon, labyrinter av regler og utallige nedstegninger og gjenåpninger. Men hvem vil vel bruke 20-årene på reising, festivaler, konserter, i bursdager og i bryllup? Jeg får vel bare forberede meg på å leve som en 20-og-noe-år-gammel-kvinne langt inn i 30-årene. Det har jeg fortjent.
Bortsett fra at alt sosialt liv på denne planeten snart er utrydningstruet, går det veldig fint. Jeg forbereder meg til å dekke et nytt OL for Eurosport, denne gangen vinter-lekene i Beijing, og reiser etter planen østover 1. februar. Det er ganske vilt, så den klagingen over her har bør jeg kanskje ikke få så mye sympati for likevel. Det blir spennende, hektisk, slettes ikke pandemi-fritt og helt sikkert veldig kaldt, men jeg kunne ikke tenke meg å bruke tre uker av februar på noe som helst annet.
I vår nye leilighet faller det til stadighet nye ting på plass. Eller, de faller selvsagt ikke på plass helt av seg selv - i forrige uke brukte vi to dager og syv turer på Maxbo på å henge TV på veggen - men, sakte men sikkert føles vår første leilighet mer og mer som akkurat det, VÅR leilighet. Det er veldig koselig og skikkelig stas. Kanskje kan vi arrangere innflytningsfest i 2025. Da kan vi jo feire 30-årsdagen min i samme slengen.
Håper starten på året behandler dere på en fin måte, og husk at jeg kan fotografere deg eller noen du er glad i det kommende året!