24. desember så akkurat så kald ut.
I dag kom endelig snøen. 2. juledag. Den dalte nedover som beroligende på resept og ga julefred en helt ny betydning. Det var så fint, at også denne julen skulle bli hvit, til slutt. Da ble ikke absolutt alt annerledes denne julen, likevel.
Dagslys i julen er jo en helt ny opplevelse. Solbriller og munnbind på toget lille julaften føltes mildt sagt surrealistisk for en finnmarking. Denne høytiden blir nok husket lenge.
Det føles bra at vi snart skal gå inn i ett nytt år. Samtidig er det litt skummelt. Med ett nytt år kommer også håpet om at 2021 skal bli litt mindre annerledes enn 2020. Jeg vil bare ha et vanlig år, men det er jo selvfølgelig ikke sånn at R-tall og smittebølger forsvinner over natten bare fordi 31. desember blir til 1. januar.
Men, det ser lysere ut, der fremme et sted. I dag ankom de første vaksinene Norge, og jeg har ferie helt til 4. januar. To sanne gleder. Jeg har ikke hatt fri så lenge sammenhengende siden studietiden. Deilig at hvilepulsen får bli værende en stund.