Livets første bypåske!
Årets gule høytid har blitt feiret på Torshov. Litt på grunn av pandemien, og litt på grunn av jobb. Det var med andre ord planlagt, så det har gått helt fint. Vi har brukt fridagene på en blanding av tur, grillmat, lange morgener, kaffe på sengen, Påskelabyrinten, god mat, krim og kos. Akkurat slik det skal og bør være. Den eneste forskjellen fra den mer tradisjonelle hyttepåsken jeg er vokst opp med, var at det har vært mindre snø, langrennski og scooterkjøring i Oslo enn på Kokelvfjellet i Finnmark. Ikke så overraskende, i grunn.
Jeg har dokumentert mest av det som har foregått her hjemme, og ikke så mye av fine turer og klær som lukter bål, denne gangen, men vi har altså vært mye ute også. Det har vært veldig deilig, og jeg hadde nesten glemt hvor trøtt og døsig man blir av å tilbringe åtte timer i naturen. Det er aldri bedre å finne sofaen enn etter en sånn dag.
Selv om den tradisjonelle påskeferien er over i morgen, har jeg faktisk noen flere fridager å benytte meg av. Sånn er det når man jobber turnus. De skal jeg bruke til et par egne prosjekter, så planen er å sette klokken på ringing i morgen tidlig, selv om det ikke er noen som venter på meg på jobb. Det blir hardt. Jeg har som vanlig snudd døgnet, og i dag spiste vi ikke frokost før klokken var halv ett. Det er noe av det beste jeg vet, samtidig som det alltid er deilig når hverdagen kommer snikende og forteller deg at det er på tide å legge seg litt tidligere, og starte dagen før lunsjtiden egentlig er over.
Før den tid skal jeg prøve å lese ut boken min, og så skal jeg nyte den aller siste påskekvelden og passe på at det meste av påskegodteriet er spist opp. Det ville jo vært en skam dersom det ble noe til overs!